Hopp til innhold
Norgespedia Korte, kildebelagte oppslag

Krypdyr og amfibier

Slettsnok

Slettsnok er et krypdyr i familien snoker, utbredt langs kysten i Sør-Norge.1

Nøkkelfakta

Vitenskapelig navn
Coronella austriaca2
Gruppe
Snoker (familie)1
Utbredelse
Langs kysten fra svenskegrensa til Jæren1

Om slettsnok

Slettsnok er en av tre frittlevende slangearter i Norge. Den tilhører snokefamilien og er ufarlig for mennesker.3

Arten er varmekjær og finnes langs kysten fra svenskegrensa i øst til Jæren i vest. Her lever den i solrike områder som skogkanter og steinurer.2

Slettsnoken ligner på hoggorm, men er slankere og har to rader mørke flekker langs ryggen i stedet for en sikksakkstripe.1

Kjennetegn

  • Slettsnok er ikke giftig, men kan bite om den føler seg truet.1
  • Slettsnoken er slankere og mindre enn <a href="/dyr-og-planter/krypdyr-og-amfibier/hoggorm/">hoggorm.1

Sammenheng med andre oppslag

  • snoker Slettsnoken tilhører familien snoker.
  • buorm En annen norsk slangeart i samme familie er buorm.
  • oter Slettsnoken er et krypdyr, i motsetning til oteren som er et pattedyr.

Vanlige spørsmål

Hvordan se forskjell på hoggorm og slettsnok?

Hoggorm har en tydelig sikksakkstripe langs ryggen, mens slettsnok har to rader mørke flekker. Slettsnok er også slankere.1

Er buorm og slettsnok det samme?

Nei, de er to ulike arter i samme familie. Buorm er større og har et annet skjellmønster.3

Er slettsnok farlig?

Nei, slettsnok er ikke giftig. Den kan bite, men bittet er ufarlig for mennesker.3

Kilder

  1. slettsnok – Store norske leksikon Store norske leksikon av Beate Strøm Johansen Lest 1. august 2026
  2. Slettsnok Coronella austriaca Artsdatabanken Lest 1. august 2026
  3. Slettsnok Folkehelseinstituttet Lest 1. august 2026

Silje Hovdenak

Lektor i norsk og naturfag, tidligere terminolog

Lektor i norsk og naturfag i Trondheim siden 2010, med fire år som terminolog i et fagspråkprosjekt. Skriver og svarer for alt innholdet på Norgespedia. Oppslaget er skrevet mot kildene over og følger metoden for oppslagsverket. Feil rettes åpent — se rettelsesloggen eller meld en feil.

Sist gjennomgått