Rettelser

Slik melder du en feil

Du sender en e-post til silje@norgespedia.org. Skriv hvilket oppslag det gjelder, hva som er feil, og gjerne hvor du har riktig opplysning fra. Det holder med én setning.

Silje svarer selv. Det er én person som leser og retter, og det står navnet hennes på det. Du får svar når feilen er rettet, eller en forklaring hvis opplysningen likevel stemmer.

Norgespedia har 3000 oppslag. De fleste feilene som meldes, er små: et årstall som er feil, en stavemåte, en tallverdi som har endret seg. Silje prioriterer feil som gjør oppslaget direkte misvisende.

Hvor fort rettes feilene?

Silje sjekker e-post hver virkedag. En enkel feil rettes samme dag eller dagen etter. Hvis feilen krever at hun må slå opp i flere kilder, kan det ta opptil tre virkedager.

Det finnes ingen automatisk publisering. Silje leser gjennom rettelsen før den legges ut, slik at ikke en ny feil innføres. Derfor tar det litt lenger tid enn et automatisk system, men risikoen for nye feil er lavere.

Hvis du melder en feil i helgen eller på en helligdag, regner du med svar førstkommende virkedag.

• Enkle feil: 0–1 virkedager
• Feil som krever kildegransking: 1–3 virkedager
• Helg og helligdager: svar førstkommende virkedag

Hva logges og hvorfor er loggen offentlig?

Hver rettelse får en linje i loggen på denne siden. Linjen inneholder dato, hvilket oppslag det gjelder, hva som var galt, og hva det ble endret til. Ingen personopplysninger om den som meldte feilen, lagres eller vises.

Loggen er offentlig av to grunner. For det første viser den at Norgespedia faktisk retter feil – ikke bare lover det. For det andre kan lesere se hva som er endret, og selv vurdere om rettelsen er riktig.

Siden Norgespedia ble publisert 2026-08-01, har loggen vokst jevnt. De fleste rettelsene gjelder tall som har endret seg etter at oppslaget ble skrevet, for eksempel befolkningstall eller statistikk fra offentlige kilder.

Hva skjer når en feil ikke kan rettes?

Noen ganger er opplysningen verken riktig eller gal – den er foreldet, eller kilden er uklar. Da skriver Silje en note i oppslaget om at tallet er usikkert, og hvorfor. Det står aldri «kilden mangler»; det står hva som er problemet.

Hvis en kilde er trukket tilbake eller endret, oppdateres oppslaget med den nye kilden. Norgespedia bruker 11355 kildehenvisninger totalt, og de mest brukte kildene er Wikipedia (bokmål) (3000), Wikidata (2836) og Store norske leksikon (2614). Når en av disse oppdateres, sjekker Silje om oppslaget trenger endring.

Hvis en feil gjelder et emne som Norgespedia ikke dekker – for eksempel en biografi eller et medisinsk råd – får du en lenke til avgrensningssiden som forklarer hvorfor det ikke står der.

Hvordan unngås feil i utgangspunktet?

Norgespedia har en metode som reduserer risikoen for feil før publisering. Hvert oppslag bygges i samme rekkefølge: plasseringslinje, nøkkelfakta-tabell, bakgrunn, kjennetegn, avgrensning, sammenheng med andre oppslag, spørsmål og svar, kildeliste og dato for siste gjennomgang.

Teksten lages av en språkmodell som kun får bruke opplysninger fra kildene. Et program kontrollerer hvert svar automatisk: hvert tall i teksten må finnes igjen i kildegrunnlaget, ellers avvises siden og skrives om. Sider som ikke består kontrollen to ganger, publiseres ikke.

Mer om metoden står på metodesiden og på siden om språkmodeller.

Hvem har ansvaret?

Silje Hovdenak er ansvarlig for alle oppslagene. Hun svarer selv på e-post, og navnet hennes står på alt. Det er ingen redaksjon, ingen frivillige, ingen AI som publiserer uten menneskelig kontroll.

Hvis du vil vite mer om personen bak, kan du lese om-siden. Der står det hvorfor en lektor og terminolog driver et oppslagsverk, og hva hun med hensikt ikke skriver om.

For spørsmål om personvern eller tilgjengelighet, se personvernsiden og tilgjengelighetssiden.

Rettelsesloggen

Ingen rettelser er registrert ennå. Nettstedet ble publisert 2026-08-01, og loggen fylles fortløpende — også når feilen er liten.