Kilder og kildevalg

Hvilke kilder brukes og hvorfor

Hvert oppslag har en nummerert kildeliste. De mest brukte kildene er Wikipedia på bokmål (3000 henvisninger), Wikidata (2836) og Store norske leksikon (2614). Disse tre gir et bredt, oppdatert og norskspråklig grunnlag som dekker de fleste emner i alfabetisk register.

Offentlige kilder som NRK (292), Kommunen (266), Visit Norway (236), Artsdatabanken (185), UT.no (117), Yr (110) og Regjeringen (98) brukes der de har spesialkunnskap. For eksempel bruker jeg Artsdatabanken for arter, Yr for vær og UT.no for turinformasjon. Matprat (139) og Det Norske Akademis ordbok (179) gir henholdsvis matfaglige og språklige opplysninger.

Slik rangeres kildene

Kildene rangeres etter hvor nær de er primærkilden. En offentlig forskningsrapport veier tyngre enn en avisartikkel som refererer rapporten. Wikipedia og Store norske leksikon er sekundærkilder, men de er redigert av fagfolk og har egne kildelister som jeg kan gå tilbake til.

Når to kilder er uenige, skriver jeg hvorfor. For eksempel kan et offisielt tall fra SSB avvike fra et estimat i en lærebok. Da står begge tallene i oppslaget, med kildehenvisning, og jeg forklarer forskjellen i metodebeskrivelsen.

Hva som aldri brukes som kilde

Jeg bruker aldri kilder som har et salgsmotiv. Det betyr at kommersielle nettsteder, betalte annonsesider, pengespill-, odds- og kasinosider er utelukket. Det samme gjelder blogger, forum og sosiale medier, fordi de ikke kan etterprøves.

Jeg bruker heller ikke kilder som krever innlogging eller betaling for å lese. Alle kildene i kildelisten skal være fritt tilgjengelige på nett, slik at leseren selv kan sjekke opplysningen.

Slik etterprøver du en opplysning

Hvert oppslag har en nummerert kildeliste nederst. Klikk på lenken, og du kommer til kilden. Hvis kilden er en bok eller en rapport, står det tittel og sidehenvisning.

Tall i teksten kontrolleres automatisk før publisering. Et program sjekker at hvert tall finnes i kildegrunnlaget. Hvis tallet ikke finnes, avvises siden og skrives om. Nøkkelfakta uten dekning settes til «ukjent» i stedet for å fylles med et sannsynlig tall. Du kan lese mer om dette i bruk av språkmodeller.

Hvis du finner en feil, kan du sende e-post til silje@norgespedia.org. Jeg retter i rettelsesloggen med dato og hva som ble endret.

Unntak og avgrensninger

Noen oppslag har få kilder fordi emnet er smalt eller lokalt. Da står det i kildelisten at kilden er en enkeltstående offentlig rapport eller et intervju. Jeg skriver aldri noe uten kilde.

Oppslag om temaer som Norge eller Dyr og planter har flere kilder enn smale emner, fordi de dekker mer. Det er ikke et tegn på at smale emner er mindre pålitelige – bare at kildematerialet er mindre.

De ti mest brukte kildene