Hopp til innhold
Norgespedia Korte, kildebelagte oppslag

Bakterier og mikroorganismer

Amøbe

Amøbe er en encellet organisme uten fast kroppsform, som tilhører gruppen protozoer.2

Nøkkelfakta

Gruppe
Protozoer2
Størrelse
90 μm til 0,8 mm3
Utbredelse
Ferskvann, saltvann og fuktig jord over hele verden2
Kjennetegn
Ingen fast kroppsform, beveger seg med pseudopodier1

Slik fungerer en amøbe

En amøbe er et encellet dyr som tilhører protozoene. Den har ingen fast form, men kan endre fasong ved å skyte ut pseudopodier – lange, tungeformede utløpere. Amøbene er mellom 90 μm og 0,8 mm store, og finnes i ferskvann, saltvann og fuktig jord over hele verden.1

Amøben beveger seg ved å strømme cytoplasma inn i pseudopodiene, samtidig som den trekker seg sammen bak. Disse utløperne brukes også til å fange mat: amøben omslutter <a href="/dyr-og-planter/mikroorganismer/bakterier/">bakterier, alger og andre mikroorganismer, og fordøyer dem inne i cellen.1

Oksygen tas opp gjennom cellemembranen fordi konsentrasjonen utenfor er høyere enn inne i cellen. Karbondioksid diffunderer ut på samme måte. Amøbene er ikke en monofyletisk gruppe; ulike arter har utviklet lignende trekk uavhengig av hverandre.2

Kjennetegn

  • Har ingen fast kroppsform og kan strekke ut pseudopodier.1
  • Størrelse varierer fra 90 μm til 0,8 mm.3
  • Encellede, oksygen og karbondioksid utveksles gjennom cellemembranen.3
  • Spiser ved å omslutte byttedyr med pseudopodier.1

Sammenheng med andre oppslag

  • skinn I motsetning til dyr med et fast skinn, har amøben bare en tynn cellemembran.
  • slanger Mens slanger har en langstrakt, fast kropp, kan amøber endre form helt fritt.
  • penis Amøber formerer seg ved celledeling, ikke ved kjønnet formering som hos dyr med penis.

Vanlige spørsmål

Hva betyr en amøbe?

En amøbe er et encellet dyr uten fast form, som tilhører protozoene. Navnet kommer fra gresk 'amoibos' som betyr 'vekslende'.2

Er amøber farlige?

De fleste amøber er ufarlige, men noen arter som Naegleria fowleri kan forårsake alvorlig hjernebetennelse. Amøbedysenteri (amøbiasis) er en annen sykdom som skyldes parasittiske amøber.2

Har amøbe en hjerne?

Nei, amøber har verken hjerne eller nervesystem. De reagerer på stimuli via cellemembranen og cytoplasma.3

Finnes det amøber i Norge?

Ja, amøber finnes i norsk natur, for eksempel i ferskvann og jord. Sykdomsfremkallende arter som gir amøbedysenteri er mye vanligere i varme strøk, men kan forekomme også i Norge.1

Kilder

  1. amøbe – Store norske leksikon Store norske leksikon av Monica Marcella Kjærstad, Lene Martinsen Lest 1. august 2026
  2. Amøbeinfeksjoner – håndbok for helsepersonell Folkehelseinstituttet Lest 1. august 2026
  3. Amøbe – Wikipedia Wikipedia (bokmål) Lest 1. august 2026

Silje Hovdenak

Lektor i norsk og naturfag, tidligere terminolog

Lektor i norsk og naturfag i Trondheim siden 2010, med fire år som terminolog i et fagspråkprosjekt. Skriver og svarer for alt innholdet på Norgespedia. Oppslaget er skrevet mot kildene over og følger metoden for oppslagsverket. Feil rettes åpent — se rettelsesloggen eller meld en feil.

Sist gjennomgått