Hopp til innhold
Norgespedia Korte, kildebelagte oppslag

Pattedyr

Grevling

Grevling er et kraftig bygd mårdyr i mårdyrfamilien, utbredt i Europa og deler av Asia.1

Nøkkelfakta

Vitenskapelig navn
Meles meles2
Gruppe
Mårdyr1
Størrelse
Kroppslengde 60–90 cm1
Status i Norge
Livskraftig1
Kjennetegn
Langsgående sort-hvite striper på hodet1

Beskrivelse

Grevlingen er et kraftig bygd mårdyr med et karakteristisk, langsgående stripemønster på hodet. Den har en avlang kropp med korte ben og en kort hale. Tidligere ble asiatisk grevling og japansk grevling regnet som underarter, men disse er nå skilt ut som egne arter.1

Arten er utbredt i barskog i hele Norden og regnes som livskraftig både i Norge og internasjonalt. Grevlingen er det nest største mårdyret i Norge, etter jerv, med en kroppslengde på 60–90 centimeter.1

Kjennetegn

  • Avlangt hode med brede sorte og hvite striper.1
  • Kroppslengde 60–90 centimeter.1

Sammenheng med andre oppslag

  • rødrev Grevlingen deler leveområde med rødrev.
  • oter Oter er også et mårdyr, men lever mer tilknyttet vann.
  • gaupe Gaupe er et større rovdyr som kan jakte på grevling.
  • A3-papir Hører sammen med a3-papir i andre ting og varer.
  • Det hvite hus Hører sammen med det hvite hus i bygg og konstruksjon.
  • Det vigesimale tallsystemet Hører sammen med det vigesimale tallsystemet i tall og matematikk.
  • Mårhund Hører sammen med mårhund i pattedyr.

Vanlige spørsmål

Er det farlig å møte grevling?

Grevling er normalt sky og unngår mennesker. Den kan forsvare seg hvis den føler seg truet.1

Når på døgnet er grevlingen aktiv?

Grevlingen er hovedsakelig nattaktiv og tilbringer dagen i hiet.1

Kilder

  1. grevling – Store norske leksikon Store norske leksikon av Eivind Østbye, Eli Knispel Rueness Lest 1. august 2026
  2. Grevling – Beskrivelse Artsdatabanken Lest 1. august 2026

Silje Hovdenak

Lektor i norsk og naturfag, tidligere terminolog

Lektor i norsk og naturfag i Trondheim siden 2010, med fire år som terminolog i et fagspråkprosjekt. Skriver og svarer for alt innholdet på Norgespedia. Oppslaget er skrevet mot kildene over og følger metoden for oppslagsverket. Feil rettes åpent — se rettelsesloggen eller meld en feil.

Sist gjennomgått