Samaritaner

Opphav og historie

Samaritanene regner seg som etterkommere av den delen av Israels befolkning som ble igjen etter assyrernes erobring av Nordriket i 722 fvt. Denne tradisjonen skiller seg fra jødisk historie, der samaritanene gjerne blir sett på som etterkommere av fremmede folkegrupper.¹

I dag bor de fleste samaritanene i byen Nablus i Samaria på Vestbredden og i Holon ved Tel Aviv i Israel. Det er omtrent 800 samaritaner igjen, og de praktiserer en religion som er nært beslektet med jødedommen, men de bruker bare mosebøkene og helligholder fjellet Gerisim som sitt sentrale helligsted.¹

I Bibelen blir samaritaner omtalt i lignelsen om den barmhjertige samaritan, der en samaritan hjelper en skadd mann som andre har gått forbi. Ordet «samaritan» har derfor også fått betydningen en barmhjertig hjelper.²

Kjennetegn

• De bruker kun mosebøkene (Torah) i sin religiøse praksis, ikke hele Tanakh.¹
• De helligholder fjellet Gerisim som sitt hellige sted, i motsetning til jødenes tempel i Jerusalem.¹
• De omtaler seg selv som Shamerim (שַמֶרִים), som betyr 'de som vokter'.³
• De regner seg som etterkommere av Israels stammer, nærmere bestemt stammene Efraim og Manasse.¹
• Antallet samaritaner er i dag omkring 800, og de lever i to hovedsamfunn.³