Satyr

Opphav og beskrivelse

Satyrer var i gresk mytologi vinguden Dionysos' følgesvenner. De var beryktet for fyll og seksuelle utskeielser.¹

De ble avbildet med menneskelig overkropp og bakbein som en bukk, samt hesteører og hale. De holdt til i skogene og ble ofte vist i gresk kunst i ferd med å antaste kvinner.²

Navnet satyr ble brukt i Attika, mens de på Peloponnes ble kalt siléner. Romerne kalte dem fauner.²

I Dionysia-festivalen i Athen ble det oppført satyr-spill med kor kledd som satyrer. I renessansen ble satyrer igjen populære i malerkunsten.²

Kjennetegn

• Assosiert med Dionysos og kjent for fyll og seksuelle utskeielser.²
• Avbildet i gresk kunst, ofte i ferd med å antaste nymfer eller mænader.²
• Satyrer ble avbildet med stygge ansikter med brakkneser og spisse ører, strittende hår, små haler, hesteben eller hover, og fallos på vasemaleriene.¹