Hopp til innhold
Norgespedia Korte, kildebelagte oppslag

Organer

Kragebein

Kragebeinet (clavicula) er en rørformet knokkel som binder brystbeinet til skulderbladet og holder skulderen ut fra kroppen.1

Nøkkelfakta

Plassering i kroppen
Mellom brystbein og skulderblad2
Funksjon
Binder brystbeinet til skulderbladet, holder skulderen ut fra kroppen, feste for flere muskler1
Type vev eller organ
Rørformet knokkel2

Anatomisk beskrivelse

Kragebeinet er et rørformet bein som består av tre hoveddeler: kroppen, sternalenden og acromialenden. Sternalenden er den innvendige delen som møter brystbeinet, mens acromialenden er den ytre delen som forbindes med skulderbladet.1

Kragebeinet fungerer som en stabil forbindelse mellom brystkassen og skulderen. Det holder skulderen ut fra kroppen slik at armen fritt bevegelig, og det gir feste for flere viktige muskler, blant annet deltamuskelen og trapezius.1

Kjennetegn

  • Kragebeinet er rørformet og det eneste beinet i kroppen som ikke danner en full ring.1
  • Det binder brystbeinet til skulderbladet.2

Sammenheng med andre oppslag

  • skjelettet Kragebeinet inngår i skjelettet.
  • brystbeinet Kragebeinet er forbundet med brystbeinet via sternalenden.
  • Lårbenet Lårbenet er et annet rørformet bein i kroppen, men det er mye større enn kragebeinet.

Vanlige spørsmål

Hvilken funksjon har kragebeinet?

Kragebeinet binder brystbeinet til skulderbladet, holder skulderen ut fra kroppen og fungerer som feste for flere muskler.1

Hva består kragebeinet av?

Kragebeinet består av en kropp, en sternalende og en acromialende.3

Kilder

  1. kragebeinet - Store medisinske leksikon Store norske leksikon Lest 1. august 2026
  2. Kragebein – Wikipedia Wikipedia (bokmål) Lest 1. august 2026
  3. Wikidata Q16343 Wikidata Lest 1. august 2026

Silje Hovdenak

Lektor i norsk og naturfag, tidligere terminolog

Lektor i norsk og naturfag i Trondheim siden 2010, med fire år som terminolog i et fagspråkprosjekt. Skriver og svarer for alt innholdet på Norgespedia. Oppslaget er skrevet mot kildene over og følger metoden for oppslagsverket. Feil rettes åpent — se rettelsesloggen eller meld en feil.

Sist gjennomgått