Propaganda

Historie og bruk

Ordet propaganda kommer fra latin propagare, som betyr å forplante eller utbre. Det ble først kjent gjennom den katolske kirkes Congregatio de propaganda fide på 1600-tallet, en sammenslutning for troens utbredelse. På denne tiden hadde begrepet ingen negativ klang.¹

Etter at Lenin og senere nazistene tok i bruk propaganda som et sentralt verktøy, endret betydningen seg. Etter andre verdenskrig fikk ordet en sterk negativ betydning i vestlige land.¹

I dag brukes propaganda om ensidige fremstillinger i politiske og religiøse sammenhenger, men også i kommersiell reklame. Metodene er ofte de samme, men konteksten avgjør om det kalles propaganda eller reklame.²

Kjennetegn

• Propaganda er ensidig og selektiv i sin fremstilling av informasjon.⁴
• Den har som mål å påvirke folks holdninger og handlinger i en bestemt retning.²
• Propaganda bruker ofte sterke virkemidler som følelser, stereotypier og gjentakelse.²
• Den skiller seg fra reklame ved at den primært omhandler politiske eller religiøse spørsmål, ikke kommersielle produkter.³