Hopp til innhold
Norgespedia Korte, kildebelagte oppslag

Telekom og kringkasting

Bokstaveringsalfabet

Bokstaveringsalfabet er en kode som brukes til å stave ord bokstav for bokstav, særlig over telefon eller radiosamband.1

Nøkkelfakta

Type
kode3
Brukes til
å stave ord for å unngå misforståelser2
Utviklet av
ICAO, ITU, IMO2
Årstall
1956 (ICAO), 1959 (ITU), 1965 (IMO)1

Historie og formål

Bokstaveringsalfabetet har historisk oppstått for å forhindre misforståelser over telefon og radiosamband. Støy og dårlig lydkvalitet gjør det vanskelig å stave én og én bokstav tydelig.2

Etter flere års arbeid standardiserte ICAO i 1956 et internasjonalt alfabet. ITU fulgte opp i 1959, og IMO i 1965.1

Alfabetet fikk militær anvendelse og kalles ofte NATOs fonetiske alfabet. Ordet fonetisk brukes for å skille det fra systemer basert på flagg eller morse, men har ingenting med fonetikk å gjøre.1

Kjennetegn

  • Hver bokstav representeres av et ord, for eksempel Alfa for A.2

Sammenheng med andre oppslag

  • alfabet Bokstaveringsalfabetet bygger på det vanlige alfabetet.
  • morsealfabetet Bokstaveringsalfabetet skiller seg fra morsealfabetet ved å bruke ord i stedet for prikker og streker.
  • bokstav Hver bokstav i bokstaveringsalfabetet har et eget ord.

Vanlige spørsmål

Hva heter militær alfabetet?

Militæralfabetet kalles ofte NATOs fonetiske alfabet.1

Hva kalles Æ, ø og å?

I bokstaveringsalfabetet kalles Æ for Ægir, Ø for Ørnulf og Å for Åse.2

Kilder

  1. bokstaveringsalfabet – Store norske leksikon Store norske leksikon av Store norske leksikon (2005-2007) Lest 1. august 2026
  2. Bokstaveringsalfabet – Wikipedia Wikipedia (bokmål) Lest 1. august 2026
  3. Wikidata Q10926511 Wikidata Lest 1. august 2026

Silje Hovdenak

Lektor i norsk og naturfag, tidligere terminolog

Lektor i norsk og naturfag i Trondheim siden 2010, med fire år som terminolog i et fagspråkprosjekt. Skriver og svarer for alt innholdet på Norgespedia. Oppslaget er skrevet mot kildene over og følger metoden for oppslagsverket. Feil rettes åpent — se rettelsesloggen eller meld en feil.

Sist gjennomgått