Hopp til innhold
Norgespedia Korte, kildebelagte oppslag

Møbler og innredning

Konsollbord

Konsollbord er et høyt og smalt bord som plasseres inntil en vegg, ofte under et speil. Det oppsto under barokken og ble vanlig i rokokkoen.1

Nøkkelfakta

Type
Bord, hylle3
Bruksområde
Avlastning og dekorasjon i gang eller stue2
Opphav
Barokken1

Historie

Konsollbordet oppsto under barokken. Det ble et yndet møbel under rokokkoen, der speil ble brukt i mange sammenhenger.1

Bordet ble ofte plassert under et høyt veggspeil for å skape en helhetlig innredning. Det ble brukt til å dekorere veggene i representative boliger.1

Kjennetegn

  • Høyt og smalt bord som plasseres inntil en vegg.1

Sammenheng med andre oppslag

  • sofa Konsollbordet kan stå inntil veggen bak en sofa.
  • kommode I motsetning til en kommode har konsollbordet skuffer eller hyller som ofte er åpne.
  • vitrineskap Konsollbordet kan minne om et lavt vitrineskap, men er smalere og lavere.
  • Garderobestang Hører sammen med garderobestang i møbler og innredning.
  • Skrivebord Hører sammen med skrivebord i møbler og innredning.
  • Strykebrett Hører sammen med strykebrett i møbler og innredning.
  • Stukkatur Hører sammen med stukkatur i bygg og konstruksjon.

Vanlige spørsmål

Hva er et konsollbord?

Et høyt og smalt bord som plasseres inntil en vegg, ofte under et speil.1

Når oppsto konsollbordet?

Det oppsto under barokken.1

Hvor brukes konsollbord?

Det brukes i gang, stue eller andre rom som avlastningsbord inntil vegg.2

Kilder

  1. konsollbord – Store norske leksikon Store norske leksikon av Store norske leksikon (2005-2007) Lest 1. august 2026
  2. Konsollbord – Wikipedia Wikipedia (bokmål) Lest 1. august 2026
  3. Wikidata Q7887380 Wikidata Lest 1. august 2026

Silje Hovdenak

Lektor i norsk og naturfag, tidligere terminolog

Lektor i norsk og naturfag i Trondheim siden 2010, med fire år som terminolog i et fagspråkprosjekt. Skriver og svarer for alt innholdet på Norgespedia. Oppslaget er skrevet mot kildene over og følger metoden for oppslagsverket. Feil rettes åpent — se rettelsesloggen eller meld en feil.

Sist gjennomgått