Hopp til innhold
Norgespedia Korte, kildebelagte oppslag

Fugler

Gresshopper

Gresshopper er en underorden av rettvinger, utbredt over hele verden.2

Nøkkelfakta

Vitenskapelig navn
Caelifera1
Gruppe
Underorden av rettvinger3
Utbredelse
Hele verden, 28 arter i Norge1

Bygning og levevis

Gresshopper har kraftig bitemunn og lange bakbein som gjør dem til gode hoppere. De lager lyder ved å gni beina eller vingene mot hverandre, og artene kan skilles på sangen.1

I Norge er det registrert 28 arter, ifølge Store norske leksikon, mens Wikipedia oppgir 17 arter. De fleste lever i varme og tørre områder, og mange er aktive om sommeren.2

Kjennetegn

  • Kraftig bitemunn tilpasset plantekost.1
  • Lange bakbein som gir god hoppeevne.1
  • Lager lyder ved å gni bein eller vinger mot hverandre.1

Sammenheng med andre oppslag

  • Sommerfugler Gresshopper tilhører rettvingene, i likhet med sommerfugler er de insekter med fullstendig forvandling.
  • Edderkopper Gresshopper er byttedyr for mange edderkopper, som fanger dem i nett.
  • Trane Traner eter gresshopper og andre insekter i sommerhalvåret.
  • Krabber Hører sammen med krabber i fisk og sjødyr.

Vanlige spørsmål

Kan gresshopper bite mennesker?

Gresshopper har kraftig bitemunn, men de biter sjelden mennesker og er ufarlige.2

Hvorfor lager gresshopper lyd?

De lager lyd ved å gni beina eller vingene mot hverandre for å tiltrekke seg partnere eller markere revir.1

Hvor lenge lever en gresshoppe?

Levetiden varierer, men de fleste arter lever noen måneder, fra sommer til høst.1

Kilder

  1. gresshopper – Store norske leksikon Store norske leksikon av Preben S. Ottesen Lest 1. august 2026
  2. Hør så forskjellig de norske gresshoppene synger forskning.no Lest 1. august 2026
  3. Gresshopper – Wikipedia Wikipedia (bokmål) Lest 1. august 2026

Silje Hovdenak

Lektor i norsk og naturfag, tidligere terminolog

Lektor i norsk og naturfag i Trondheim siden 2010, med fire år som terminolog i et fagspråkprosjekt. Skriver og svarer for alt innholdet på Norgespedia. Oppslaget er skrevet mot kildene over og følger metoden for oppslagsverket. Feil rettes åpent — se rettelsesloggen eller meld en feil.

Sist gjennomgått