Hopp til innhold
Norgespedia Korte, kildebelagte oppslag

Fugler

Rugde

Rugde er en vadefugl i snipefamilien, utbredt i barskog over store deler av Eurasia.1

Nøkkelfakta

Vitenskapelig navn
Scolopax rusticola2
Gruppe
Vadefugl1
Størrelse
Vekt omkring 300 g1
Utbredelse
Hekker i det boreale barskogbeltet i Eurasia3
Status i Norge
Livskraftig (LC)2

Utbredelse og atferd

Rugde hekker i nesten hele Norge og over det meste av Skandinavia, og videre østover gjennom det sentrale Eurasia til Kamtsjatka og nordlige Japan. Den trives i barskog og er en trekkfugl.1

Arten er i hovedsak nattaktiv. Om våren har hannene et karakteristisk fluktspill i skumringen og tidlig på morgenen, der de flyr regelmessige ruter like over tretoppene.1

Kjennetegn

  • Rugda er i hovedsak en nattaktiv fugl.1
  • Den veier omkring 300 gram og har en kompakt kroppsbygning.1

Sammenheng med andre oppslag

  • Tjeld Rugde er en vadefugl i snipefamilien, i likhet med tjeld.
  • Flaggspett I barskogen deler rugde habitat med flaggspett.
  • Kråke Kråke og rugde finnes ofte i samme skogsområder.
  • Grønnspett Hører sammen med grønnspett i fugler.
  • Kattugle Hører sammen med kattugle i fugler.

Vanlige spørsmål

Kan man spise rugde?

Ja, rugde er en jaktbar fugl i Norge og blir ofte brukt i matlaging.1

Hvor finner man rugde?

Rugde finnes i barskog over store deler av Eurasia, og den hekker i nesten hele Norge.1

Er rugde rødlista?

Nei, rugde er vurdert som livskraftig (LC) på Norsk rødliste for arter 2021.2

Kilder

  1. rugde – Store norske leksikon Store norske leksikon av Jan Eivind Østnes, Store norske leksikon (2005-2007) Lest 1. august 2026
  2. Vurdering av rugde Scolopax rusticola Linnaeus, 1758 Artsdatabanken Lest 1. august 2026
  3. Rugde – Wikipedia Wikipedia (bokmål) Lest 1. august 2026

Silje Hovdenak

Lektor i norsk og naturfag, tidligere terminolog

Lektor i norsk og naturfag i Trondheim siden 2010, med fire år som terminolog i et fagspråkprosjekt. Skriver og svarer for alt innholdet på Norgespedia. Oppslaget er skrevet mot kildene over og følger metoden for oppslagsverket. Feil rettes åpent — se rettelsesloggen eller meld en feil.

Sist gjennomgått