Succubus

Opphav og historie

Succubus-skikkelsen har røtter i gammel folketro og ble særlig utbredt i middelalderen. Hun ble ansett som en kvinnelig demon som besøkte menn om natten og forførte dem i drømme.²

Navnet kommer fra latin og betyr «den som ligger under», i motsetning til incubus, «den som ligger i eller oppå». I babylonsk og jødisk mytologi har Lilith blitt tolket som en succubus, og i sumerisk mytologi Belili.²

Også mara i nordeuropeisk folketro har mange fellestrekk med succubus. Denne nattdemonen ble antatt å suge kraft og næring fra ofrene, og samleiene kunne svekke eller i verste fall drepe dem.²

Kjennetegn

• Succubus blir tradisjonelt avbildet som skremmende.²
• Vesenet kan ha vinger, enten skinntrukne <a href="/dyr-og-planter/pattedyr/flaggermus/">flaggermus- eller fjærkledde fuglevinger.²
• Hun kan være utstyrt med en hale, omtrent som på en slange eller som sporden på en havfrue.²
• På samme måte som vampyrer, påstås succubi å suge kraft og næring fra ofrene.²
• Succubus kan mennesker avles gjennom djevler som i en kvinnes skikkelse søker omgang med menn.¹