Norske merkedager
Russefeiring
Russefeiring er en norsk tradisjon der avgangselever ved <a href="/ting-og-utstyr/andre-ting/videregaende-skole/">videregående skole markerer fullført skolegang med flere ukers feiring.1
Nøkkelfakta
Historie og tradisjon
Russefeiringen bygger dels på en dansk tradisjon der avgangselever kaller seg russ. I Norge har skikkene utviklet seg til å bli særegne, med aktiviteter som russekro, russerevy og russeavis. Tradisjonelt var det rødruss (studiespesialisering) og blåruss (økonomi).1
I dag varer feiringen flere uker og topper seg ofte på nasjonaldagen 17. mai, med egne russetog. Aktivitetene arrangeres av elevene selv, ikke av skolene. Hvert år er omkring 42 000 ungdommer avgangselever.2
Kjennetegn
Sammenheng med andre oppslag
- videregående skole Russefeiringen er knyttet til avslutningen av videregående skole.
- sankthans I motsetning til sankthans har russefeiringen ingen fast dato, men avsluttes ofte 17. mai.
- utdrikningslag I likhet med utdrikningslag markerer russefeiringen en overgang i livet, her fra skole til voksenliv.
Vanlige spørsmål
Når begynner russefeiringen 2026?
Startdatoen varierer, men i Vestland starter feiringen 13. mai 2026. Mange steder legges feiringen til perioden etter skriftlig eksamen, fra 14. til 17. mai.1
Hvorfor feirer man russetid?
For å markere fullført videregående skole. Tradisjonen startet som en feiring for studenter som fullførte middelskoleeksamen.2
Når begynte russefeiringen i Norge?
Den nåværende tradisjonen med røde russeluer startet i 1905 i Kristiania, inspirert av tyske studenter.1
Kilder
- russ Store norske leksikon av Tor Ivar Hansen Lest 1. august 2026
- Ingen vet når russetiden er ferdig i år – NRK Innlandet NRK Lest 1. august 2026
- Russefeiring – Wikipedia Wikipedia (bokmål) Lest 1. august 2026