Mandala

Opphav og betydning

Ordet mandala kommer fra sanskrit og betyr «krets», «sirkel» eller «ring». Det er sammensatt av roten mand («dekorere», «tegne»), a («inneholde») og suffikset la («sirkel»). En mer ordrett oversettelse er derfor «dekorasjon i en sirkel».²

Mandalaer spiller en viktig rolle som hellig geometri i religiøs kunst i hinduismen, jainismen og buddhismen. Lignende geometriske former finnes også i sjamanistiske tradisjoner, taoismen, shinto, kristendommen og islam, samt i esoteriske tradisjoner i både øst og vest.²

I buddhistisk kult er mandala et symbolsk bilde på kosmos og en manifestasjon av gudene. Den benyttes som støtte i <a href="/samfunn/fritid-og-hobby/meditasjon/">meditasjon, særlig i Tibet og Japan, og er mest vanlig i tantrisk buddhisme. Mandalaer kan tegnes, males eller trekkes opp med fargede riskorn, og i visse tilfeller uttrykkes i en bygning, som Borobudur på Java.¹

Den sveitsiske dybdepsykologen Carl Gustav Jung betraktet mandalaer som symbol på Selvet. Han hevdet at maling av mandalaer gjorde mennesker i stand til å identifisere emosjonelle forstyrrelser og bidra til personlighetens individualisering.¹

Kjennetegn

• Symbolet er symmetrisk omkring et sentrum.²
• Det består ofte av en firkant med sirkler, av og til mangedelt eller med spiralform eller hjulform.²