Hopp til innhold
Norgespedia Korte, kildebelagte oppslag

Andre ting og varer

Kryssfiner

Kryssfiner er et konstruksjonsvirke laget av tynne finerlag limt lagvis med fibrene i kryssende retninger.1

Nøkkelfakta

Type
Konstruksjonsvirke3
Bruksområde
Vegg- og gulvplater, møbler, bygg3
Materiale
Finer (tre)4

Fremstilling og egenskaper

Kryssfiner lages ved at tynne lag finer legges lagvis og limes sammen med fenol formaldehydlim under stort trykk. Fibrene i hvert lag ligger normalt 90 grader på hverandre, og platene har et odde antall lag for best stabilitet.1

Den kryssende fiberretningen gjør kryssfiner til et slags komposittmateriale. Materialet motstår sprekking, krymping og vridning, og er ofte sterkere enn heltre. Den amerikanske organisasjonen APA anbefaler å montere vegg- og gulvplater med rom for opptil 3 mm ekspansjon.1

Kjennetegn

  • Lagvis oppbygging med kryssende fiberretning3
  • Odde antall lag for å unngå at platen slår seg1
  • Sterkere enn heltre3
  • Denne anvisningen omhandler kryssfinerplater til bruk i bygninger.2

Sammenheng med andre oppslag

  • MDF I motsetning til kryssfiner består MDF av trefibre presset sammen.
  • planke Kryssfiner skiller seg fra planke ved å være sammensatt av flere finerlag.
  • ved Ved som materiale er heltre, mens kryssfiner er et konstruert treprodukt.
  • Dør Hører sammen med dør i bygg og konstruksjon.

Vanlige spørsmål

Kan kryssfiner brukes ute?

Ja, men APA anbefaler å montere plater med rom for opptil 3 mm ekspansjon for å unngå skader.3

Hva er kryssfiner laget av?

Tynne lag finer limt med fenol formaldehydlim under stort trykk.1

Hvorfor har kryssfiner odde antall lag?

For å gi platen best mulig stabilitet og unngå at den slår seg.1

Kilder

  1. kryssfinér – Store norske leksikon Store norske leksikon av Knut Hofstad Lest 1. august 2026
  2. 571.049 Kryssfinerplater. Typer og egenskaper Byggforsk Lest 1. august 2026
  3. Kryssfiner – Wikipedia Wikipedia (bokmål) Lest 1. august 2026
  4. Wikidata Q219803 Wikidata Lest 1. august 2026

Silje Hovdenak

Lektor i norsk og naturfag, tidligere terminolog

Lektor i norsk og naturfag i Trondheim siden 2010, med fire år som terminolog i et fagspråkprosjekt. Skriver og svarer for alt innholdet på Norgespedia. Oppslaget er skrevet mot kildene over og følger metoden for oppslagsverket. Feil rettes åpent — se rettelsesloggen eller meld en feil.

Sist gjennomgått