Hopp til innhold
Norgespedia Korte, kildebelagte oppslag

Veier, broer og tunneler

Stalheimskleivi

Stalheimskleivi er en fredet veistrekning i Voss kommune i Vestland, anlagt i 1840-årene som del av hovedveien mellom Oslo og Bergen.1

Nøkkelfakta

Type
Veistrekning3
Bruksområde
Tidligere hovedvei, nå kulturminne og turistattraksjon3
Materiale
Tørrmurer, delvis forsterket med betong3
Opphav
Anlagt i 1840-årene2

Historie

Stalheimskleivi ble bygget i 1840-årene som del av hovedveien mellom Christiania (Oslo) og Bergen via Voss, Gudvangen og Lærdal. Den erstattet en eldre postvei som hadde gått gjennom området siden 1647.1

Veien ble åpnet for biler i 1936, og fra samme år gikk det rutetrafikk mellom Voss og Gudvangen. Før dette ble turister kjørt med bil fra Gudvangen til foten av kleivi.3

Da Bergensbanen åpnet i 1909, overtok toget posttransporten mellom Oslo og Bergen, og veien mistet gradvis sin betydning for posttrafikken. På 1980-tallet ble E16 lagt i tunnel, og Stalheimskleivi ble sidevei.3

I 2021 ble strekningen permanent stengt for motorkjøretøy. Veianlegget er fredet som kulturminne, og tørrmurene har stått siden anleggelsen, med kun mindre utvidelser og betongforsterkninger.3

Kjennetegn

  • Veien er 1,5 til 2 km lang og har 14 svinger.3
  • Den stiger 270 meter langs Stalheimsberget.3
  • Tørrmurene er bygget uten bindemiddel og har stått siden 1840-årene.3
  • Sivlefossen og Stalheimsfossen ligger på hver sin side av berget.3
  • Kommunegrensen og den tidligere fylkesgrensen går ved Jordalsnuten.3
  • Stalheimskleiva er bygd på høge tørrmurar i fjorten svingar opp Stalheimsberget over en strekning på to kilometer.2

Sammenheng med andre oppslag

  • Det kongelige slott Stalheimskleivi var en del av hovedveien mellom Christiania og Bergen, en forbindelse som også passerte nær Det kongelige slott i hovedstaden.
  • Baroniet Rosendal I likhet med Baroniet Rosendal er Stalheimskleivi et fredet kulturminne i Vestland.
  • Borgund stavkirke Stalheimskleivi ligger i samme region som Borgund stavkirke, og begge er viktige kulturminner i indre Vestland.
  • Urnes stavkirke Urnes stavkirke er et annet fredet kulturminne i Vestland, og sammen med Stalheimskleivi viser de bredden i regionens kulturarv.
  • Mariakirken i Bergen Mariakirken i Bergen er et eksempel på middelalderarkitektur, mens Stalheimskleivi representerer 1800-tallets veibygging.
  • Oslofjordtunnelen Hører sammen med oslofjordtunnelen i veier, broer og tunneler.
  • Tunnel Hører sammen med tunnel i veier, broer og tunneler.

Vanlige spørsmål

Kan man kjøre Stalheimskleiva?

Nei, strekningen er permanent stengt for motorkjøretøy siden 2021. Den er åpen for gående og syklende.3

Er Stalheimskleiva stengt?

Ja, den er permanent stengt for motorkjøretøy. Veien er fredet og brukes i dag som kulturminne og turistattraksjon.3

Hvor ligger Stalheimskleiva?

Den ligger i Voss kommune i Vestland, mellom Stalheim og Nærøydalen, langs Stalheimsberget.1

Hvor bratt er Stalheimskleiva?

Veien har en høydeforskjell på 270 meter over en lengde på 1,5 til 2 km, med 14 svinger.3

Kilder

  1. Jordalen – Store norske leksikon Store norske leksikon av Geir Thorsnæs Lest 2. august 2026
  2. E16 Stalheimskleiva - fullført prosjekt Statens vegvesen Lest 1. august 2026
  3. Stalheimskleivi – Wikipedia Wikipedia (bokmål) Lest 1. august 2026

Silje Hovdenak

Lektor i norsk og naturfag, tidligere terminolog

Lektor i norsk og naturfag i Trondheim siden 2010, med fire år som terminolog i et fagspråkprosjekt. Skriver og svarer for alt innholdet på Norgespedia. Oppslaget er skrevet mot kildene over og følger metoden for oppslagsverket. Feil rettes åpent — se rettelsesloggen eller meld en feil.

Sist gjennomgått