Hopp til innhold
Norgespedia Korte, kildebelagte oppslag

Fritid og hobby

Hoppetau

Hoppetau er et verktøy som brukes i lek, trening og konkurranse, enten alene eller med to personer som sveiver tauet mens en eller flere hopper.1

Nøkkelfakta

Fagfelt
lek, trening, konkurranse2
Kort definisjon
Et tau som sveives under føttene mens man hopper1
Brukes om
hoppetau og slengtau2

Bruk og varianter

Hoppetau brukes alene ved at man holder en ende i hver hånd og sveiver tauet under føttene mens man hopper. Tauet svinges over hodet og under føttene i en jevn rytme. Dette kan gjøres som lek eller trening. (Kilde: 1, 2)1

Slengtau er en lengre variant som sveives av to personer, én i hver ende. En eller flere personer hopper over tauet mens det svinges. Å hoppe tau med slengtau er vanlig i barnelek og kan også brukes i konkurranser. (Kilde: 1, 2)1

Kjennetegn

  • Brukes i lek, trening og konkurranse2
  • To hovedtyper: vanlig hoppetau og slengtau2
  • Kan være en effektiv treningsform, ofte brukt som oppvarming1

Sammenheng med andre oppslag

  • lekeplasser Hoppetau er en vanlig aktivitet på lekeplasser.
  • brettspill I likhet med brettspill er hoppetau en form for lek som kan spilles av flere.
  • petanque Hoppetau og petanque er begge utendørsaktiviteter som krever koordinasjon.

Vanlige spørsmål

Er hoppetau effektivt for vektnedgang?

Hoppetau er en effektiv treningsform som forbrenner kalorier og kan bidra til vektnedgang som del av et treningsopplegg.1

Hva er hoppetau bra for?

Hoppetau er bra for trening og lek, og brukes ofte som oppvarming. Det styrker muskler og koordinasjon.1

Kilder

  1. hoppetau – Store norske leksikon Store norske leksikon av John Roald Pettersen Lest 1. august 2026
  2. Hoppetau – Wikipedia Wikipedia (bokmål) Lest 1. august 2026

Silje Hovdenak

Lektor i norsk og naturfag, tidligere terminolog

Lektor i norsk og naturfag i Trondheim siden 2010, med fire år som terminolog i et fagspråkprosjekt. Skriver og svarer for alt innholdet på Norgespedia. Oppslaget er skrevet mot kildene over og følger metoden for oppslagsverket. Feil rettes åpent — se rettelsesloggen eller meld en feil.

Sist gjennomgått