Religion og livssyn
Logos
Logos er et gresk begrep fra filosofi, brukt i fag som teologi, psykologi og retorikk, med betydninger som ord, tale, fornuft og universell verdensorden.1
Nøkkelfakta
Opphav og betydning
Logos kommer fra gresk λόγος, av legein som betyr 'å tale'. Begrepet har en dobbel betydning: både 'ord' og 'tale' på den ene siden, og 'fornuft' og 'resonnement' på den andre.1
I gresk filosofi ble logos brukt om universell verdensorden. Senere har begrepet blitt tatt i bruk i en rekke fag, som psykologi og teologi, og i kristen tradisjon identifiseres logos med Jesus Kristus.1
I retorikken utgjør logos en av de tre appellformene, sammen med etos og patos. Logos appellerer til tilhørerens fornuft og rasjonelle argumentasjon.1
Kjennetegn
Sammenheng med andre oppslag
- demagogi Mens logos appellerer til fornuft, spiller demagogi på følelser og fordommer.
- Økonomi Økonomi som fag bygger ofte på logisk resonnement, noe som knytter det til logos.
- Agnostisisme Agnostisisme som filosofisk holdning forholder seg til logos i spørsmål om kunnskap og fornuft.
- Nihilisme Hører sammen med nihilisme i religion og livssyn.
- Taktikk Hører sammen med taktikk i religion og livssyn.
Vanlige spørsmål
Hva menes med logos?
Logos er et gresk begrep som kan bety ord, tale, fornuft og universell verdensorden.1
Hva er ethos, pathos og logos?
Det er retorikkens tre appellformer: etos (troverdighet), patos (følelser) og logos (fornuft).1
Er logos fornuft?
Ja, logos betyr også fornuft og brukes i retorikk om rasjonell argumentasjon.1
Kilder
- logos – Store norske leksikon Store norske leksikon av Hallvard Fossheim Lest 1. august 2026
- Logos – Wikipedia Wikipedia (bokmål) Lest 1. august 2026
- Wikidata Q180832 Wikidata Lest 1. august 2026