Blasfemi

Historie og lovgivning

Ordet blasfemi kommer fra gresk 'blasphemein', som betyr 'å snakke stygt om'. Det betegner gudsbespottelse, altså å uttrykke seg nedsettende om det som anses som hellig i en religion. Hva som regnes som blasfemisk, avhenger av øynene som ser, og kan variere mellom religiøse samfunn og kulturer.¹

I mange land har blasfemi vært forbudt ved lov, mens andre land har vernet det under ytringsfrihet. Blasfemi kan brukes som et verktøy for å begrense religionskritikk, særlig satire. Ateisme kan også oppfattes som blasfemisk av noen.³

I Norge var blasfemi forbudt ved lov frem til 29. mai 2015, da straffebestemmelsen ble opphevet. Den siste som ble dømt for blasfemi i Norge, var Arnfred Olesen i 1912.¹

Kjennetegn

• Blasfemi kan være muntlig, skriftlig eller en handling, som å brenne hellige skrifter eller tråkke på religiøse symboler.³
• Det subjektive perspektivet er sentralt: det som er blasfemisk for én, kan være helt akseptabelt for en annen.⁴
• Blasfemi brukes ofte som et middel for å ramme religionskritikk, spesielt satire.³
• I flere land er blasfemi fortsatt straffbart, med bøter eller fengsel som mulige reaksjoner.²