Hopp til innhold
Norgespedia Korte, kildebelagte oppslag

Fisk og sjødyr

Hvithai

Hvithai er en haiart i håbrannfamilien, utbredt i tempererte og subtropiske havområder, og regnes som en toppkonsument i marine økosystemer.1

Nøkkelfakta

Vitenskapelig navn
Carcharodon carcharias2
Gruppe
Håbrannfamilien1
Størrelse
4–8 m, opptil 2 tonn1
Utbredelse
Tempererte og subtropiske havområder4

Beskrivelse

Hvithai er en stor haiart i håbrannfamilien. Voksne individer er mellom fire og åtte meter lange og kan veie opptil to tonn. Den er en toppkonsument i marine økosystemer.1

Arten finnes i tempererte og subtropiske havområder over hele verden. Den oppsøker ofte kystnære farvann der den jakter på sjøpattedyr som seler og delfiner, samt fisk.1

Som toppkonsument spiller hvithai en viktig rolle i økosystemet. Den er oppført som sårbar på IUCNs rødliste.

Kjennetegn

  • Hvithai er en av de største haiene, med en lengde på 4–8 meter og en vekt på opptil 2 tonn.2

Sammenheng med andre oppslag

  • håbrann Hvithai tilhører håbrannfamilien, i likhet med håbrann.
  • håkjerring Hvithai er en stor haiart, i likhet med håkjerring.
  • pigghå Hvithai er en haiart, i likhet med pigghå.

Vanlige spørsmål

Kan hvithai spise mennesker?

Mennesker er ikke et naturlig byttedyr, men hvithai kan angripe mennesker som minner om seler når de svømmer ved overflaten.3

Er det hvithai i Norge?

Det er sjelden, men enkeltobservasjoner er rapportert utenfor norskekysten.1

Kilder

  1. hvithai – Store norske leksikon Store norske leksikon av Leif Asbjørn Vøllestad Lest 1. august 2026
  2. Knipset hvithai med kjempeglis – Natur NRK Lest 1. august 2026
  3. hvithai - Lille norske leksikon Store norske leksikon Lest 1. august 2026
  4. Hvithai – Wikipedia Wikipedia (bokmål) Lest 1. august 2026

Silje Hovdenak

Lektor i norsk og naturfag, tidligere terminolog

Lektor i norsk og naturfag i Trondheim siden 2010, med fire år som terminolog i et fagspråkprosjekt. Skriver og svarer for alt innholdet på Norgespedia. Oppslaget er skrevet mot kildene over og følger metoden for oppslagsverket. Feil rettes åpent — se rettelsesloggen eller meld en feil.

Sist gjennomgått