Hopp til innhold
Norgespedia Korte, kildebelagte oppslag

Fisk og sjødyr

Kongekrabbe

Kongekrabbe er en storvokst art i gruppen trollkreps, utbredt i nordområdene. Den er en fremmedart med svært høy risiko i norsk natur.1

Nøkkelfakta

Vitenskapelig navn
Paralithodes camtschaticus1
Gruppe
trollkreps (Lithodidae)2
Utbredelse
nordområdene2
Status i Norge
svært høy risiko (Fremmedartslista)2
Kjennetegn
pigger på bein og ryggskjold1

Opphav og spredning

Kongekrabbe er en fremmedart i Norge med svært høy risiko i Fremmedartslista. Den har blitt en viktig kommersiell art for norske krabbefiskere i nordområdene.1

Voksne kongekrabber lever vinterstid på 300 til 500 meters dyp. På senvinteren og tidlig om våren kommer de opp på grunnere vann for å pare seg.1

Kongekrabben har pigger på bein og ryggskjold og ligner trollkrabben. Den tilhører gruppen trollkreps, som har utviklet seg fra eremittkrepsene, og er ikke en egentlig krabbe.1

Kjennetegn

  • Ligner trollkrabben, som den er nært beslektet med.1
  • Storvokst krepsdyr.2

Sammenheng med andre oppslag

  • pukkellaks I likhet med pukkellaks er kongekrabbe en fremmedart med høy risiko i norsk natur.
  • mink Kongekrabbe er, som mink, en fremmedart som har spredt seg i norske økosystemer.
  • vaskebjørn Både kongekrabbe og vaskebjørn er arter som har blitt introdusert til Norge og regnes som fremmedarter.

Vanlige spørsmål

Hvor i Norge finnes kongekrabbe?

Kongekrabbe finnes i nordområdene, særlig i Barentshavet og langs kysten av Finnmark.1

Er kongekrabbe en ekte krabbe?

Nei, kongekrabbe tilhører gruppen trollkreps og er utviklet fra eremittkreps.1

Kilder

  1. kongekrabbe – Store norske leksikon Store norske leksikon av Guldborg Søvik Lest 1. august 2026
  2. Kongekrabbe – Wikipedia Wikipedia (bokmål) Lest 1. august 2026

Silje Hovdenak

Lektor i norsk og naturfag, tidligere terminolog

Lektor i norsk og naturfag i Trondheim siden 2010, med fire år som terminolog i et fagspråkprosjekt. Skriver og svarer for alt innholdet på Norgespedia. Oppslaget er skrevet mot kildene over og følger metoden for oppslagsverket. Feil rettes åpent — se rettelsesloggen eller meld en feil.

Sist gjennomgått