Psykologi og atferd
IQ
IQ er et teoretisk mål for intelligens, utviklet av William Stern i 1912.1
Nøkkelfakta
Bakgrunn
Intelligenskvotient, eller IQ, er et mål på en persons intelligens. William Stern fant i 1912 en måte å beregne intelligenskvotient på. IQ og intelligens brukes gjerne om hverandre, men dette er uheldig fordi det ikke er det samme.1
Resultatet av en IQ-test bør ses på som en hypotese om en persons intelligens. Dersom testen er av høy kvalitet og gitt av en kvalifisert person under optimale forhold, kan resultatet regnes som svært pålitelig.1
IQ oppgis vanligvis som en score på en normalfordelt skala med snitt og median på 100 og standardavvik på 15. Om lag 68 prosent av en normalbefolkning scorer mellom 85 og 115, og om lag 96 prosent scorer mellom 70 og 130.1
Kjennetegn
- Personer med IQ under 55 kan være strafferettslig utilregnlige.2
Sammenheng med andre oppslag
- Emosjonell intelligens Emosjonell intelligens er en annen type intelligens enn den IQ måler.
- Autisme Autisme kan påvirke resultater på IQ-tester.
- Meditasjon Meditasjon kan ha effekt på kognitive evner, men ikke direkte på IQ.
Vanlige spørsmål
Hva er en vanlig IQ?
Gjennomsnittlig IQ er 100. De fleste scorer mellom 85 og 115.1
Er 120 i IQ bra?
Ja, 120 er over gjennomsnittet og regnes som høy IQ.2
Er 70 i IQ lavt?
Ja, 70 er lavt og ligger på grensen til psykisk utviklingshemming.2
Kilder
- IQ – Store norske leksikon Store norske leksikon av Kjell Raaheim, Karl Halvor Teigen, Martin Ystenes Lest 1. august 2026
- IQ – Wikipedia Wikipedia (bokmål) Lest 1. august 2026