Hopp til innhold
Norgespedia Korte, kildebelagte oppslag

Grunnstoffer

Tinn (grunnstoff)

Tinn er et grunnstoff i gruppe fjorten i periodesystemet, klassifisert som et hovedgruppemetall. Det er et mykt, sølvhvitt metall som brukes i legeringer og til belegg.1

Nøkkelfakta

Kjemisk formel eller gruppe
Sn (gruppe 14)1
Tilstand
Fast stoff3
Smeltepunkt
231,9 °C1

Grunnleggende egenskaper

Tinn er et grunnstoff med kjemisk symbol Sn og atomnummer 50. Det er et hovedgruppemetall i gruppe 14 og periode 5 i periodesystemet. Tettheten er 7,28 g/cm³ og atommassen er 118,71 u.1

Smeltepunktet er 231,9 °C og kokepunktet er 2 507 °C. Tinn er et mykt, sølvhvitt metall som er lett å forme.

Kjennetegn

  • Kjemisk symbol Sn, av latin stannum2
  • Atomnummer 502
  • Hovedgruppemetall i gruppe 143
  • Tetthet 7,28 g/cm³3

Sammenheng med andre oppslag

  • kobber Tinn brukes i legering med kobber for å lage bronse.
  • bly Tinn tilhører gruppe 14 i periodesystemet, sammen med blant annet bly.
  • sink Tinn og sink er begge metaller som brukes til å belegge stål for korrosjonsbeskyttelse.

Vanlige spørsmål

Hva er tinn?

Tinn er et grunnstoff med kjemisk symbol Sn og atomnummer 50.1

Hvordan merkes tinn?

Tinn merkes med kjemisk symbol Sn, fra latin stannum.2

Kilder

  1. Tinn. Metall. Edelmetall. Legering. Norges geologiske undersøkelse Lest 1. august 2026
  2. Tinn (grunnstoff) – Wikipedia Wikipedia (bokmål) Lest 1. august 2026
  3. Wikidata Q1096 Wikidata Lest 1. august 2026

Silje Hovdenak

Lektor i norsk og naturfag, tidligere terminolog

Lektor i norsk og naturfag i Trondheim siden 2010, med fire år som terminolog i et fagspråkprosjekt. Skriver og svarer for alt innholdet på Norgespedia. Oppslaget er skrevet mot kildene over og følger metoden for oppslagsverket. Feil rettes åpent — se rettelsesloggen eller meld en feil.

Sist gjennomgått