Hopp til innhold
Norgespedia Korte, kildebelagte oppslag

Husholdningsapparater

Induksjonstopp

Induksjonstopp er en komfyrtopp som bruker induksjon til å varme opp kokekar.1

Nøkkelfakta

Type
komfyrtopp2
Bruksområde
matlaging2
Materiale
glasskeramisk plate med kobberspole2

Slik virker det

Induksjonstoppen varmer opp kokekar direkte ved hjelp av et magnetfelt. Dette gir rask oppvarming og øyeblikkelig temperaturkontroll.1

Under glassplaten er det en kobberspole som fører vekselstrøm. Magnetfeltet induserer virvelstrøm i kokekaret, som blir varmet opp av motstand.1

Kokekaret må være magnetisk, for eksempel av støpejern eller ferromagnetisk rustfritt stål. Aluminium og kobber fungerer ikke.1

Kjennetegn

  • Rask oppvarming og høy effekt2
  • Øyeblikkelig respons på temperaturinnstillinger2
  • Krever magnetiske kokekar2
  • Sikkerhet: koker ikke uten kjele1
  • Induksjonstoppen har en varmebestandig glasskeramisk overflate som dekker over en elektrisk spole.1

Sammenheng med andre oppslag

  • Luftfrityrkoker Induksjonstoppen er et elektrisk kokeapparat, i likhet med en luftfrityrkoker som også bruker strøm til matlaging.
  • Morter og pistill Induksjonstoppen krever spesielle kokekar, mens en morter og pistill er et manuelt redskap uten strøm.
  • Støvsuger Induksjonstoppen har ingen bevegelige deler, i motsetning til en støvsuger som har motor og vifte.

Vanlige spørsmål

Hva er forskjellen på keramisk og induksjonstopp?

Keramisk topp varmer via stråling, mens induksjonstopp varmer direkte i kokekaret via magnetfelt. Induksjon er raskere og mer energieffektiv.1

Hva slags kjeler kan man bruke på induksjonstopp?

Kjeler av støpejern eller ferromagnetisk rustfritt stål. De må være magnetiske.1

Hva kan man ikke bruke på induksjonstopp?

Aluminium, kobber, messing, glass, keramikk og porselen. Disse materialene er ikke magnetiske.1

Kilder

  1. induksjonstopp – Store norske leksikon Store norske leksikon av Knut A. Rosvold, Knut Hofstad Lest 1. august 2026
  2. Induksjonstopp – Wikipedia Wikipedia (bokmål) Lest 1. august 2026

Silje Hovdenak

Lektor i norsk og naturfag, tidligere terminolog

Lektor i norsk og naturfag i Trondheim siden 2010, med fire år som terminolog i et fagspråkprosjekt. Skriver og svarer for alt innholdet på Norgespedia. Oppslaget er skrevet mot kildene over og følger metoden for oppslagsverket. Feil rettes åpent — se rettelsesloggen eller meld en feil.

Sist gjennomgått