Hopp til innhold
Norgespedia Korte, kildebelagte oppslag

Andre arter og dyregrupper

Gris

Gris er en domestisert underart av villsvin, holdt som husdyr for produksjon av svinekjøtt.1

Nøkkelfakta

Vitenskapelig navn
Sus scrofa domesticus2
Gruppe
Domestisert pattedyr4
Kjennetegn
Alteter og nyttedyr4

Opphav og domestisering

Grisen er en domestisert underart av villsvin. Den ble først domestisert for omkring 11 000 år siden, trolig flere steder samtidig i Det nære østen, Kina og Tyskland.1

Tamgrisen holdes i dag som husdyr over hele verden for produksjon av svinekjøtt. I Norge er det Mattilsynet som gir veiledning om hold av gris.2

Grisen er et altetende pattedyr og tilhører svinefamilien. Den har navn som galt, purke og råne for ulike kjønn og kastreringsstatus.1

Kjennetegn og biologi

  • Tilhører svinefamilien (Suidae).1
  • Underart av villsvin (Sus scrofa).3
  • Hunndyr kalles purke, ukastrert hannkjønn kalles råne, kastrert hannkjønn kalles galt.1
  • Alteter som spiser både plante- og dyrebasert føde.4

Sammenheng med andre oppslag

  • geit Grisen er et husdyr i likhet med geit, men holdes primært for kjøttproduksjon.
  • katt Mens katt ofte holdes som selskapdyr, er grisen et nyttedyr.
  • kanin Kanin er et annet dyr som kan holdes både som kjæledyr og for kjøtt, i likhet med gris.

Vanlige spørsmål

Er svin og gris det samme?

Ja, svin og gris brukes ofte om hverandre; grisen er en underart av villsvinet.2

Hva heter hun gris?

Hunndyr av gris kalles purke.1

Kilder

  1. gris – Store norske leksikon Store norske leksikon av Odd Vangen Lest 1. august 2026
  2. Veiledning om hold av minigris Mattilsynet Lest 1. august 2026
  3. Gris – Wikipedia Wikipedia (bokmål) Lest 1. august 2026
  4. Wikidata Q787 Wikidata Lest 1. august 2026

Silje Hovdenak

Lektor i norsk og naturfag, tidligere terminolog

Lektor i norsk og naturfag i Trondheim siden 2010, med fire år som terminolog i et fagspråkprosjekt. Skriver og svarer for alt innholdet på Norgespedia. Oppslaget er skrevet mot kildene over og følger metoden for oppslagsverket. Feil rettes åpent — se rettelsesloggen eller meld en feil.

Sist gjennomgått