Hopp til innhold
Norgespedia Korte, kildebelagte oppslag

Uttrykk og ordtak

Carpe diem

Carpe diem er en latinsk aforisme fra den romerske poeten Horats' dikt Odes fra første århundre fvt.1

Nøkkelfakta

Type
latinsk aforisme2
Brukes av
litteratur, dagligtale2
Opphav
Horats, Odes bok 1, 23 fvt.2
Betydning
grip dagen, stol så lite som mulig på morgendagen1
Første belegg
23 fvt.1

Opphav

Carpe diem er en latinsk aforisme fra Horats' dikt Odes, skrevet rundt 23 fvt. Den fulle setningen er «Carpe diem quam minimum credula postero», som betyr «Grip dagen, stol så lite som mulig på morgendagen». Uttrykket oppfordrer til å nyte hver enkelt dag.1

I litteraturen ble setningen meget populær i det 16. og 17. århundre. Den ble brukt av diktere som Robert Herrick og William Shakespeare.1

I dag brukes uttrykket i dagligtale som en oppfordring til å leve i nuet. Det er ofte forbundet med en livsnyterfilosofi.1

Kjennetegn

  • Er en latinsk aforisme2
  • Var populær i renessanselitteraturen2

Sammenheng med andre oppslag

  • SPQR Carpe diem er et latinsk uttrykk, i likhet med SPQR.
  • Pax Romana Perioden Pax Romana var samtidig med Horats' diktning.
  • Ad hoc Ad hoc er et annet latinsk uttrykk som ofte brukes i dag.
  • Navn Hører sammen med navn i uttrykk og ordtak.
  • Omakase Hører sammen med omakase i uttrykk og ordtak.

Vanlige spørsmål

Hva betyr Carpe Diem?

Grip dagen, stol så lite som mulig på morgendagen.1

Hvor kommer Carpe Diem fra?

Uttrykket stammer fra den romerske poeten Horats' dikt Odes fra 23 fvt.1

Kilder

  1. Carpe diem – Store norske leksikon Store norske leksikon av Store norske leksikon (2005-2007), Redaksjonen i Store norske leksikon Lest 1. august 2026
  2. Carpe diem – Wikipedia Wikipedia (bokmål) Lest 1. august 2026

Silje Hovdenak

Lektor i norsk og naturfag, tidligere terminolog

Lektor i norsk og naturfag i Trondheim siden 2010, med fire år som terminolog i et fagspråkprosjekt. Skriver og svarer for alt innholdet på Norgespedia. Oppslaget er skrevet mot kildene over og følger metoden for oppslagsverket. Feil rettes åpent — se rettelsesloggen eller meld en feil.

Sist gjennomgått