Uttrykk og ordtak
Navn
Navn er ord eller uttrykk som brukes til identifikasjon av personer, dyr, steder, ting eller ideer.1
Nøkkelfakta
Bakgrunn
Navn deles i to hovedtyper: egennavn og fellesnavn. Egennavn identifiserer en bestemt enhet, som en person (Ola), et sted (Oslo) eller en ting (Mona Lisa). Fellesnavn betegner en klasse eller kategori, som «hund» eller «by».1
I grammatikken skiller en mellom egennavn og fellesnavn. Egennavn skrives med stor forbokstav i de fleste språkkulturer, mens fellesnavn skrives med liten forbokstav.2
Navn brukes i mange sammenhenger: personnavn (fornavn og etternavn), stedsnavn, merkenavn og navn på ideer eller konsepter. Læren om navn kalles onomastikk.1
Kjennetegn
Sammenheng med andre oppslag
- Ok (ord) Ordet ok er et eksempel på et navn som brukes for å uttrykke enighet eller godkjenning.
- Carpe diem Uttrykket carpe diem er et latinsk navn på en livsfilosofi som oppfordrer til å gripe dagen.
- Ad hoc Uttrykket ad hoc brukes som navn på løsninger eller tiltak som er laget for en bestemt anledning.
- Omakase Hører sammen med omakase i uttrykk og ordtak.
- Opplysningsrådet for veitrafikken Hører sammen med opplysningsrådet for veitrafikken i transport og samferdsel.
Vanlige spørsmål
Hva er forskjellen på egennavn og fellesnavn?
Egennavn identifiserer en bestemt enhet (f.eks. Oslo), mens fellesnavn betegner en klasse (f.eks. by). Egennavn skrives med stor bokstav.2
Hvorfor skrives egennavn med stor bokstav?
I de fleste språkkulturer markerer stor forbokstav at ordet er et egennavn, noe som skiller det fra fellesnavn.2
Hva er onomastikk?
Onomastikk er læren om navn, inkludert personnavn, stedsnavn og andre navnetyper.1
Kilder
- navn – Store norske leksikon Store norske leksikon Lest 1. august 2026
- Navn – Wikipedia Wikipedia (bokmål) Lest 1. august 2026
- Wikidata Q82799 Wikidata Lest 1. august 2026