Hopp til innhold
Norgespedia Korte, kildebelagte oppslag

Kjemiske forbindelser

Dehydroepiandrosteron

Dehydroepiandrosteron (DHEA) er et naturlig forekommende steroidhormon som produseres i binyrebarken.1

Nøkkelfakta

Kjemisk formel eller gruppe
Steroidhormon1
Forekomst
Binyrebarken, testikler, eggstokker, fettvev, hjerne2
Brukes til
Markedsført som kosttilskudd mot aldring2

Produksjon og virkning

DHEA produseres i hovedsak i binyrebarken, men også i mindre mengder i testikler, eggstokker, fettvev og hjernen. Det har androgene egenskaper og er en forløper for kjønnshormoner som testosteron. I blodet finnes DHEA hovedsakelig i sulfatform, DHEA-S.1

Konsentrasjonen av DHEA er størst like etter fødselen og når en ny topp før puberteten. Deretter avtar nivåene jevnt med alderen, noe som har ført til at DHEA markedsføres som et kosttilskudd mot aldring. In vitro-studier har vist gunstige effekter på endotelfunksjon, men også økt makrofagaktivitet som kan bidra til hypertensjon.1

Kjennetegn

  • Naturlig steroidhormon som produseres i binyrebarken.1

Sammenheng med andre oppslag

  • steroidhormon Dehydroepiandrosteron er et steroidhormon.
  • resveratrol I likhet med resveratrol markedsføres DHEA som et kosttilskudd mot aldring.
  • endorfin DHEA markedsføres blant annet mot depresjon, en tilstand som også kan påvirkes av endorfiner.
  • Såpe Hører sammen med såpe i kjemiske forbindelser.

Vanlige spørsmål

Hva gjør DHEA?

DHEA er en forløper for kjønnshormoner som testosteron, og markedsføres som kosttilskudd mot aldring. Effekten er omstridt.1

Er DHEA testosteron?

Nei, DHEA er et forstadium til testosteron. Det omdannes til testosteron i cellene.2

Kilder

  1. - Ingen positive DHEA-virkninger forskning.no Lest 1. august 2026
  2. Dehydroepiandrosteron – Wikipedia Wikipedia (bokmål) Lest 1. august 2026

Silje Hovdenak

Lektor i norsk og naturfag, tidligere terminolog

Lektor i norsk og naturfag i Trondheim siden 2010, med fire år som terminolog i et fagspråkprosjekt. Skriver og svarer for alt innholdet på Norgespedia. Oppslaget er skrevet mot kildene over og følger metoden for oppslagsverket. Feil rettes åpent — se rettelsesloggen eller meld en feil.

Sist gjennomgått