Hopp til innhold
Norgespedia Korte, kildebelagte oppslag

Kjemiske forbindelser

Rottegift

Rottegift er et pesticid og zoocid som brukes til å bekjempe rotter og mus.2

Nøkkelfakta

Kjemisk formel eller gruppe
Antikoagulantia, superwarfariner2
Brukes til
Bekjempelse av rotter og mus2
Fare
Giftig for kjæledyr2

Regulering og bruk

Rottegift som selges i Norge inneholder vanligvis antikoagulantia, stoffer som hindrer blodet i å levre seg. De mest brukte forbindelsene er superwarfariner.1

Fra 8. mai 2020 er musegift med alfakloralose forbudt for privatpersoner på grunn av fare for kjæledyr. Slike midler kan nå bare brukes av godkjente skadedyrbekjempere.1

Rottegift er forbeholdt profesjonelle skadedyrbekjempere. Det er ikke tillatt å bruke korn- eller pelletsbaserte produkter.1

Egenskaper

  • Inneholder antikoagulantia som forhindrer blodlevring2
  • Kun godkjente skadedyrbekjempere kan kjøpe rottegift2

Sammenheng med andre oppslag

  • Gift Rottegift er en type gift som brukes mot gnagere.
  • Peptid Peptider er en annen type stoff, men rottegift inneholder ikke peptider.
  • Sitronsyre Sitronsyre er en organisk syre, i motsetning til antikoagulantia i rottegift.
  • Radon Radon er en radioaktiv gass, ikke et pesticid som rottegift.
  • Insulin Insulin er et hormon, ikke et giftstoff som rottegift.

Vanlige spørsmål

Er det lov å bruke rottegift?

Rottegift er kun lovlig for godkjente skadedyrbekjempere. Privatpersoner kan ikke kjøpe eller bruke det.1

Hvor kan man kjøpe rottegift?

Rottegift selges ikke til privatpersoner i Norge. Bare autoriserte bønder og skadedyrbekjempere kan kjøpe det.1

Hva er mest effektivt mot rotter?

Profesjonelle skadedyrbekjempere bruker rottegift. For privatpersoner anbefales musefeller eller kontakt med fagfolk.1

Kilder

  1. Er muse- og rottegifter giftige for mennesker ... Helsenorge Lest 1. august 2026
  2. Rottegift – Wikipedia Wikipedia (bokmål) Lest 1. august 2026

Silje Hovdenak

Lektor i norsk og naturfag, tidligere terminolog

Lektor i norsk og naturfag i Trondheim siden 2010, med fire år som terminolog i et fagspråkprosjekt. Skriver og svarer for alt innholdet på Norgespedia. Oppslaget er skrevet mot kildene over og følger metoden for oppslagsverket. Feil rettes åpent — se rettelsesloggen eller meld en feil.

Sist gjennomgått