Hopp til innhold
Norgespedia Korte, kildebelagte oppslag

Blomster og hageplanter

Kål

Kål (Brassica oleracea) er en planteart i korsblomstfamilien, dyrket som nytteplante i nesten hele verden.1

Nøkkelfakta

Vitenskapelig navn
Brassica oleracea1
Gruppe
Nytteplante3
Utbredelse
Nesten hele verden2
Kjennetegn
Mange varieteter med ulik form og farge1

Historie og dyrking

Kål er en gammel kulturplante med lang historie. Arten har blitt foredlet til en rekke varieteter og sorter som dyrkes over hele verden.1

I Norge dyrkes mange kålvekster. Kål er en av de viktigste grønnsaksplantene og brukes i et bredt spekter av retter.1

Botaniske kjennetegn

  • Tilhører korsblomstfamilien (Brassicaceae).2
  • Er en nytteplante i kålslekta.3
  • Har mange dyrkede former, blant annet hodekål, <a href="/dyr-og-planter/blomster-og-hageplanter/gronnkal/">grønnkål og blomkål.1

Sammenheng med andre oppslag

  • Kålrot Kålrot er en annen art i kålslekten som også dyrkes som grønnsak.
  • Vanlig nepe Vanlig nepe er en rotgrønnsak i kålslekten, beslektet med kål.
  • Kardemomme Kardemomme er en krydderplante, men tilhører en annen plantefamilie enn kål.
  • Gresshopper Hører sammen med gresshopper i fugler.
  • Onsen Hører sammen med onsen i andre naturfenomener.
  • Søtpotet Hører sammen med søtpotet i blomster og hageplanter.

Vanlige spørsmål

Er det sunt å spise kål?

Kål inneholder mange næringsstoffer og regnes som sunt, men oppslagsverket gir ikke medisinske råd.1

Hva kan man lage av kål?

Kål brukes i mange retter, for eksempel kålstuing, kålsuppe og salater.1

Kilder

  1. kål – Store norske leksikon Store norske leksikon av Steinar Sjøborg, Marte Holten Jørgensen Lest 1. august 2026
  2. Kål – Wikipedia Wikipedia (bokmål) Lest 1. august 2026
  3. Wikidata Q146212 Wikidata Lest 1. august 2026

Silje Hovdenak

Lektor i norsk og naturfag, tidligere terminolog

Lektor i norsk og naturfag i Trondheim siden 2010, med fire år som terminolog i et fagspråkprosjekt. Skriver og svarer for alt innholdet på Norgespedia. Oppslaget er skrevet mot kildene over og følger metoden for oppslagsverket. Feil rettes åpent — se rettelsesloggen eller meld en feil.

Sist gjennomgått