Hopp til innhold
Norgespedia Korte, kildebelagte oppslag

Nytteplanter og urter

Jordskokk

Jordskokk er en flerårig urt i solsikkeslekta, dyrket for sine spiselige rotknoller.2

Nøkkelfakta

Vitenskapelig navn
Helianthus tuberosus4
Gruppe
Solsikkeslekten2
Størrelse
0,5–2,4 m3
Utbredelse
Nord-Amerika1
Levetid
Flerårig1
Status i Norge
Livskraftig4

Opphav og bruk

Jordskokk kommer opprinnelig fra Nord-Amerika. Navnet er en forkortelse av jordartisjokk og viser til at smaken kan minne om artisjokk.1

Planten er flerårig og blir opptil 2,4 meter høy med gule blomster. Skuddene er ettårige og visner om høsten, mens knollene overlever vinteren.2

Jordskokk dyrkes for de spiselige knollene, som kan brukes kokt eller rå. Knollene er ujevne og ligner store ingefærrøtter.1

Kjennetegn

  • Blir opptil 2,4 meter høy med gule blomsterkurver på inntil 8 centimeters bredde.1
  • Stengler og blader er ru og hårete.3
  • Bladene er ovale, 7–10 cm brede, og sitter på stilker.3

Sammenheng med andre oppslag

  • solsikke Jordskokk tilhører solsikkeslekta, i likhet med solsikke.
  • vanlig nepe Som vanlig nepe dyrkes jordskokk for sine underjordiske spiselige deler.
  • burot I motsetning til burot, som ofte vokser vilt, dyrkes jordskokk som nytteplante.

Vanlige spørsmål

Hva gjør man med jordskokker?

Kok eller spis dem rå. Børst grundig, og kok gjerne med skallet på. Skallet er tynt og spiselig.3

Skal man skrelle jordskokker?

Skallet er tynt og spiselig, men kan skrelles. Knollen blir fort sort når den er skrelt.3

Kilder

  1. jordskokk – Store norske leksikon Store norske leksikon av Store norske leksikon (2005-2007) Lest 1. august 2026
  2. Dyrkingsveiledning Nibio Lest 1. august 2026
  3. Jordskokk – Wikipedia Wikipedia (bokmål) Lest 1. august 2026
  4. Wikidata Q146190 Wikidata Lest 1. august 2026

Silje Hovdenak

Lektor i norsk og naturfag, tidligere terminolog

Lektor i norsk og naturfag i Trondheim siden 2010, med fire år som terminolog i et fagspråkprosjekt. Skriver og svarer for alt innholdet på Norgespedia. Oppslaget er skrevet mot kildene over og følger metoden for oppslagsverket. Feil rettes åpent — se rettelsesloggen eller meld en feil.

Sist gjennomgått