Hopp til innhold
Norgespedia Korte, kildebelagte oppslag

Blomster og hageplanter

Kapers

Kapers er en toårig busk i kapersfamilien, viltvoksende i landene omkring Middelhavet.1

Nøkkelfakta

Vitenskapelig navn
Capparis spinosa1
Gruppe
Busk i kapersfamilien1
Utbredelse
Middelhavsområdet2

Bruksområder

Kapers er mest kjent for de syltede blomsterknoppene, som blir lagt i en lake av vineddik. Knoppene brukes som smakstilsetning i mange matretter og til smørbrød.1

De minste knoppene har den mest utpregede delikate smaken. I 2005 var Marokko, Spania og Frankrike de tre største eksportlandene for kapers.1

Kjennetegn

  • Toårig busk med avrundede, ganske tykke blader.2
  • Store blekrosa blomster.2
  • Trives på murer og i kystnære urer.2

Sammenheng med andre oppslag

  • safran Kapers brukes ofte sammen med safran i middelhavsmat.
  • rosmarin Kapers kan kombineres med rosmarin i krydderblandinger.
  • koriander Kapers og koriander er begge smakstilsetninger i matlaging.
  • Buksbom Hører sammen med buksbom i ville planter og vekster.
  • Fennikel Hører sammen med fennikel i blomster og hageplanter.
  • Mirin (risvin) Hører sammen med mirin (risvin) i alkoholholdig drikke.
  • Tindved Hører sammen med tindved i blomster og hageplanter.

Vanlige spørsmål

Hva smaker kapers?

Kapers har en syrlig og salt smak, med en lett bitter undertone.1

Hva kan man bruke kapers til?

Kapers brukes som smakstilsetning i matretter som pasta, salater og smørbrød.1

Er kapers sunt?

Kapers inneholder lite kalorier og er en kilde til antioksidanter, men har høyt saltinnhold.2

Kilder

  1. kapers – Store norske leksikon Store norske leksikon av Kari Vetlesen, Krydderleksikon (2011), Marte Holten Jørgensen Lest 1. august 2026
  2. Kapers – Wikipedia Wikipedia (bokmål) Lest 1. august 2026

Silje Hovdenak

Lektor i norsk og naturfag, tidligere terminolog

Lektor i norsk og naturfag i Trondheim siden 2010, med fire år som terminolog i et fagspråkprosjekt. Skriver og svarer for alt innholdet på Norgespedia. Oppslaget er skrevet mot kildene over og følger metoden for oppslagsverket. Feil rettes åpent — se rettelsesloggen eller meld en feil.

Sist gjennomgått