Hopp til innhold
Norgespedia Korte, kildebelagte oppslag

Krydder, saus og tilbehør

Maltekstrakt

Maltekstrakt er en sirup laget av byggmalt, brukt som søtningsmiddel og i ølbrygging.1

Nøkkelfakta

Opphav
byggmalt1
Hovedingredienser
maltose, glukose, maltotriose2
Type
sirup1
Tilberedning
mesking av malt, tørking av vørter2

Fremstilling og bruk

Maltekstrakt lages ved mesking av malt, etterfulgt av tørking av vørteren. Byggmalt blir skånsomt dampet inn for å bevare de vannløselige stoffene.1

Ekstrakten inneholder maltose, glukose, dekstriner, protein, salter, B-vitaminer og en liten mengde amylase. Den brukes først og fremst til ølbrygging, men også som kosttilskudd og søtningsmiddel ved baking.1

Egenskaper

  • Sirup som hovedsakelig består av maltsukker.2
  • Inneholder alle vannløselige stoffer fra maltet.1

Sammenheng med andre oppslag

  • honning Maltekstrakt kan brukes som søtningsmiddel på samme måte som honning.
  • vann Under mesking blandes malt med vann for å trekke ut stoffene.
  • vaniljesukker Ved baking kan maltekstrakt gi sødme og farge, i likhet med vaniljesukker.

Vanlige spørsmål

Hva er maltekstrakt godt for?

Maltekstrakt brukes som søtningsmiddel i baking, som kosttilskudd og i ølbrygging. Det inneholder B-vitaminer og mineraler.1

Hva kan man bruke istedenfor maltekstrakt?

Honning eller andre søtningsmidler kan brukes som erstatning, men de gir ikke samme maltsmak.2

Hva gjør malt med magen?

Maltekstrakt inneholder maltose, et tungt fordøyelig sukker som kan mykgjøre avføringen. Det brukes i noen kjerringråd mot hard mage.1

Kilder

  1. maltekstrakt – Store norske leksikon Store norske leksikon av Store norske leksikon (2005-2007) Lest 1. august 2026
  2. Maltekstrakt – Wikipedia Wikipedia (bokmål) Lest 1. august 2026

Silje Hovdenak

Lektor i norsk og naturfag, tidligere terminolog

Lektor i norsk og naturfag i Trondheim siden 2010, med fire år som terminolog i et fagspråkprosjekt. Skriver og svarer for alt innholdet på Norgespedia. Oppslaget er skrevet mot kildene over og følger metoden for oppslagsverket. Feil rettes åpent — se rettelsesloggen eller meld en feil.

Sist gjennomgått