Hopp til innhold
Norgespedia Korte, kildebelagte oppslag

Ost og meieriprodukter

Myse

Myse er et melkeprodukt som oppstår når melk yster seg, og er den flytende delen som blir igjen etter at ostemassen er skilt ut.3

Nøkkelfakta

Opphav
Melk1
Hovedingredienser
Vann, salter, melkesukker, litt fett og protein1
Type
Melkeprodukt4

Hva er myse?

Myse oppstår når melk yster seg, det vil si deler seg i ostemasse og en flytende del. Den flytende delen kalles myse eller valle.1

Myse inneholder det meste av melkens vann, salter, melkesukker, litt fett og protein. Det finnes søt myse fra søtmelksoster og sur myse fra surmelksoster.1

Kjennetegn

  • Myse inneholder myseprotein.5
  • Myse kan være søt eller sur avhengig av ystingsmetode.1
  • Myse brukes til å lage mysost.2

Sammenheng med andre oppslag

  • prim Myse er hovedingrediensen i prim, et søtt pålegg.
  • yoghurt Myse kan fermenteres til drikker som ligner yoghurt.
  • dravle Myse inngår i tradisjonelle retter som dravle.
  • Kondensert melk Hører sammen med kondensert melk i ost og meieriprodukter.

Vanlige spørsmål

Hvordan få tak i myse?

Myse oppstår som biprodukt ved ysting av ost. Den kan fås ved å yste melk selv eller kjøpes i noen butikker.3

Hva kan jeg bruke myse til?

Myse kan brukes til baking, i supper, til å lage mysost, eller som ingrediens i smoothies.2

Hva inneholder myse?

Myse inneholder vann, salter, melkesukker (laktose), litt fett og protein.1

Kilder

  1. myse – Store norske leksikon Store norske leksikon av Store norske leksikon (2005-2007) Lest 1. august 2026
  2. Myse – lokalhistoriewiki.no Lokalhistoriewiki Lest 1. august 2026
  3. Myse Opplysningskontoret for meieriprodukter Lest 1. august 2026
  4. Myse – Wikipedia Wikipedia (bokmål) Lest 1. august 2026
  5. Wikidata Q185009 Wikidata Lest 1. august 2026

Silje Hovdenak

Lektor i norsk og naturfag, tidligere terminolog

Lektor i norsk og naturfag i Trondheim siden 2010, med fire år som terminolog i et fagspråkprosjekt. Skriver og svarer for alt innholdet på Norgespedia. Oppslaget er skrevet mot kildene over og følger metoden for oppslagsverket. Feil rettes åpent — se rettelsesloggen eller meld en feil.

Sist gjennomgått